Grammatikk

January 18, 2017
 


Tilbake

Verb

En oversikt over verbbøyningen

Tilbake

Svake verb

Svake verb er inndelt etter endelse i preteritum:

Infinitiv presens preteritum perfektum partisipp
Gruppe 1 -et -et
å ønske ønsker ønsket ønsket
Gruppe 2 -te -t
å lære lærer lærte lært
Noen vanlige verb innen denne gruppa får vokalforandring:
å fortelle forteller fortalte fortalt
å følge følger fulgte fulgt
å gjøre gjør gjorde gjort
å sette setter satte satt
å spørre spør spurte spurt
Gruppe 3 -de -d
å leve lever levde levd
Gruppe 4 -dde -dd
å bo bor bodde bodd

Gå til: Forside

Tilbake

Sterke verb

Sterke – uregelmessige – verb har ikke endelse i preteritum. Mange av dem forandrer vokal.

Noen frekvente sterke verb

å være er var vært
å bli blir ble blitt
å ta tar tok tatt
å få får fikk fått
å komme kommer kom kommet
å skrive skriver skrev skrevet
å finne finner fant funnet
å hjelpe hjelper hjalp hjulpet

Gå til: Forside Resultater og utskrivning

Tilbake

Modalverb

å burde bør burde burdet
å kunne kan kunne kunnet
å måtte måtte måttet
å skulle skal skulle skullet
å ville vil ville villet

Gå til: En vanlig dag på avdelingen Undersøkelsen Resultater og utskrivning

Tilbake

Framtid i norsk

Tilbake

Futurum

Futurum dannes ved hjelp av hjelpeverbet skulle eller ville i presens + hovedverbet i infinitiv.

Skal bruker vi om noe skal skje i følge en plan.

  • Anne skal bo i Trondheim et halvt år.
  • Hun skal studere ved det medisinske fakultetet.

Vi bruker hjelpeverbet ville for å uttrykke at noe antagelig / kanskje / muligens vil skje eller forekomme.
Vi kan bruke presens om framtid for å uttrykke det samme.

  • Operasjonen vil sikkert gå bra.
  • Pasienten vil bli bedre når han begynner å ta medisinene.

Gå til: Forside

Tilbake

Presens

Vi kan også bruke presens for å uttrykke framtid:

  • Operasjonen går sikkert bra.
  • Pasienten blir bedre når han begynner å ta medisinene.

Uttrykk med kommer til å:

  • Operasjonen kommer sikkert til å gå bra.
  • Pasienten kommer til å bli bedre når han begynner å ta medisinene.
Tilbake

Passiv

s-passiv

s-passiv brukes bare i disse formene:

Infinitiv å undersøkes
Presens undersøkes
Futurum skal undersøkes

Passiv med bli og være

med bli med være
Infinitiv å bli undersøkt å være undersøkt
Presens blir undersøkt er undersøkt
Preteritum ble undersøkt var undersøkt
Perfektum har blitt undersøkt har vært undersøkt
/ er blitt undersøkt
/ er undersøkt
Pluskvamperfektum hadde blitt undersøkt hadde vært undersøkt
/ var blitt undersøkt
/ var undersøkt
Futurum skal bli undersøkt skal være undersøkt

Gå til: Visitten Resultater og utskrivning

Tilbake

Substantiv

ENTALL FLERTALL
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
Maskulinum en avdeling avdelingen avdelinger avdelingene
en lege legen leger legene
Femininum ei / en uke uka / uken uker ukene
ei / en natt natta / natten netter nettene
Nøytrum et barn barnet barn barna / barnene
et sykehus sykehuset sykehus sykehusene
et universitet universitetet universitet / universiteter universitetene
et møte møtet møter møtene
et semester semesteret /semestret semester / semestre semestrene

Gå til: Forside En vanlig dag på avdelingen

Tilbake

Genitiv

Genitiv bruker vi for å uttrykk eieforhold:

  • pasientens sykehistorie
  • Annes leilighet
  • Livs kollega
  • overlegens kontor

I stedet for genitiv bruker vi ofte preposisjoner for å uttrykke eieforholdet:

  • sykehistorien til pasienten
  • leiligheten til Anne
  • kollegaen til Liv
  • kontoret til overlegen

Gå til: Forside Visitten Anamnesen

Tilbake

Adjektiv

Ubestemt form
maskulinum og femininum nøytrum flertall
en fin kafé et fint hotell fine kafeer
en gammel mann et gammelt universitet gamle pasienter
en norsk student et norsk universitet norske studenter
en annen student et annet sykehus andre leger
ei / en hel natt et helt semester
Bestemt form
den fine kafeen det fine hotellet de fine kafeene
den gamle mannen det gamle universitetet de gamle pasientene
den norske studenten det norske universitetet de norske universitetene
den andre studenten det andre sykehuset de andre sykehusene
hele (den) natta hele (det) semestret

Gå til: Forside En vanlig dag på avdelingen

Tilbake

Personlige pronomen

Entall SUBJEKTSFORM AVHENGIGHETSFORM
1. person jeg meg
2. person du deg
3. person, maskulinum han han/ ham
3. person, femininum hun henne
Flertall
1. person vi oss
2. person dere dere
3. person de dem

Gå til: Forside

Tilbake

Possessiver

Possessiver som bøyes i samsvar med substantiv i genus og tall:

maskulinum femininum nøytrum flertall
Entall 1. person leiligheten min hytta mi barnet mitt medisinene mine
2. person din di barnet ditt medisinene dine
3. person sin si barnet sitt medisinene sine
Flertall 1. person leiligheten vår hytta vår barnet vårt medisinene våre
3. person leiligheten sin hytta si barnet sitt medisinene sine

Ubøyelige possessiver

Entall 3. person leiligheten / hytta / barnet / medisinene hans
leiligheten / hytta / barnet / medisinene hennes
Flertall 2. person leiligheten / hytta / barnet / medisinene deres
3. person leiligheten / hytta / barnet / medisinene deres

Possessivenes plass

Det er vanlig å plassere possessiver etter substantivet:

  • Leiligheten hennes er mindre enn leiligheten hans.

Possessivet kan også plasseres foran substantivet. Da skal substantivet stå i ubestemt form:

  • Hennes leilighet er mindre enn leiligheten hans.

Denne plasseringen er vanlig når possessivet har trykk, slik som i eksempelsetningen over.

Possessivene kommer også ofte først ved abstrakter:

  • Hennes oppgave er å hjelpe Anne med anamnesen.
  • Hun spør om hans aktuelle sykdom.

Sin, hans, hennes, deres

I tredje person har vi ulike possessiver. Sin bøyes i genus og tall. Hans, hennes og deres er ubøyelige.

Sin er et refleksivt possessiv. Det viser til subjektet i samme setning. Hans, hennes eller deres bruker vi når pronomenet er en del av subjektet eller når possessivet viser til et annet ledd enn subjektet i samme setning.

Eksempler på forskjellene i bruk:

  • Fastlegen hans skal kontrollere ham.
  • De fylte ut skjemaet hans.
  • Liv og Anne skrev ut resepten hans.
  • Han skal til kontroll hos fastlegen sin.
  • Han får med seg skjemaet sitt.
  • Han må ta medikamentene sine.

Gå til: Forside Anamnesen Undersøkelsen Resultater og utskrivning

Tilbake

Spørreord

Vi bruker hva når vi spør om handlinger, ting og abstrakter:

  • Hva arbeider du med?
  • Hva heter du?
  • Hva synes du?

Vi bruker hvorfor når vi spør om årsaken / grunnen til noe:

  • Hvorfor kom du? (Hva var årsaken til at du kom?)

Vi bruker hvordan når vi spør om måte:

  • Hvordan opplevde du det? (På hvilken måte opplevde du det?)

Vi bruker hvor når vi spør om sted:

  • Hvor bor du?

Vi bruker hvor + adjektiv når vi spør om størrelse, mengde og grad:

  • Hvor gammel er du?
  • Hvor høy er du?
  • Hvor lenge har du vært syk?

Adjektivet bøyes etter vanlige regler:

Maskulinum / Femininum: Hvor gammel er datteren din? Hvor høy er du?
Nøytrum: Hvor gammelt er barnet? Hvor høyt er blodtrykket?
Flertall: Hvor gamle er barna? Hvor høye er blodsukkerverdiene?

Vi bruker når når vi spør om tid:

  • Når ble pasienten innlagt?
  • Når kan han skrives ut?

Vi kan bruke når når vi spør om situasjoner:

  • Når kjenner du smertene? (I hvilke situasjoner kjenner du smerter?)

Vi bruker hvilken + et substantiv når vi spør om ett av flere alternativer:

  • Hvilken avdeling er hun på?
  • Hvilket universitet studerer hun ved?
  • Hvilke medikamenter bruker han?

Hvilken bøyes i genus og tall etter substantivet det står sammen med.

Gå til: Anamnesen

Tilbake

Setninger

Tilbake

At-setninger

  • Overlegen sier at de skal snakke med Hansen.
  • Han frykter at det er kreft.

At er en subjunksjon som innleder en substantivisk leddsetning.
Når vi bruker at som innleder, er leddsetningen fortellende.

Gå til: En vanlig dag på avdelingen

Tilbake

Om-setninger

  • Sykepleieren spør om Anne vil ha en kopp kaffe i pauserommet.

Om er en subjunksjon som innleder en substantivisk leddsetning.
Når vi bruker om som innleder, er leddsetningen spørrende.

Gå til: En vanlig dag på avdelingen

Tilbake

Som-setninger

  • Legen som hadde beredskapsvakt, forteller om pasientene som han tok imot.
  • Han er en 50 år gammel mann som kom med ambulansen til sykehuset.

Som er relativpronomen. Det viser til et substantiv eller et pronomen i setningen foran, og det innleder en adjektivisk leddsetning.

Gå til: En vanlig dag på avdelingen

Tilbake

Tidssetninger

  • De hilser på sykepleierne før de snakker med pasienten.
  • Gjør det vondt når jeg trykker her?
  • Pasienten ble lettet da han hørte at det ikke var kreft.

Tidssetninger forteller om tidspunktet for handlingen eller tilstanden.

Gå til: En vanlig dag på avdelingen Undersøkelsen Visitten

Tilbake

Vilkårssetninger

  • Magesåret heles ikke så fort hvis han fortsetter å røyke.
  • Hvis han drikker mye kaffe, kan han bli verre.

Vilkårssetninger inneholder et vilkår som må oppfylles for at resten av setningsinnholdet skal være aktuelt.

Gå til: Resultater og utskrivning

Tilbake

Årsakssetninger

  • Han kan bruke nikotintyggegummi for da er det lettere å slutte.

For er konjunksjon og binder sammen de to setningene. Samtidig angir for et årsaksforhold mellom de to setningene. Årsaken beskrives her i den første av de to sideordnede setningene.

Bruk av subjunksjonen fordi er også vanlig for å angi årsak.

  • Han kom med ambulanse til sykehuset fordi han hadde sterke smerter.

Årsakssetninger som begynner med fordi kan også stå først i perioden:

  • Fordi han hadde sterke smerter, kom han med ambulanse til sykehuset.

Leddsetningen kan både stå sist og først i perioden. Leddsetningen forteller om årsaken til det som beskrives i resten av perioden.

Gå til: Resultater og utskrivning

Tilbake

Setningsstruktur

I helsetning skal verbalet alltid på den andre plassen i setningen:

  • Han kom til sykehuset i natt.
  • I natt kom han til sykehuset.

Nektingsordet ikke skal følge rett etter verbalet:

  • Det var ikke kreft.

Når vi bruker sammensatt tid av verbet, skal nektingsordet mellom de to verbformene.

  • Han hadde ikke hatt kreft.

Leddsetninger har denne strukturen:

  • Legen fortalte at Hansen kom til sykehuset i natt.

I leddsetninger skal nektingsordet foran verbalet:

  • Han ble lettet fordi han ikke hadde kreft.
Categories :★★★★

Tags: ,


comes from a line in section 1.10.32

May 31, 2016

rough the cites of the word in classical literature, discovered the undoubtable source. Lorem Ipsum comes from sections 1.10.32 and 1.10.33 of “de Finibus Bonorum et Malorum” (The Extremes of Good and Evil) by Cicero, written in 45 BC. This book is a treatise on the theory of ethics, very popular during the Renaissance. The first line of Lorem Ipsum, “Lorem ipsum dolor sit amet..”, comes from a line in section 1.10.32.

Latin professor at Hampden-Sydney College in Virginia, looked up one of the more obscure Latin words, consectetur, from a Lorem Ipsum passage, and going through the cites of the word in classical literature, discovered the undoubtable source. Lorem Ipsum comes from sections 1.10.32 and 1.10.33 of “de Finibus Bonorum et Malorum” (The Extremes of Good and Evil) by Cicero, written in 45 BC. This book is a treatise on the theory of ethics, very popular during the Renaissance. The first line of Lorem Ipsum, “Lorem ipsum dolor sit amet..”,

Categories :★★, ★★★, World News

Hva er integrering?

- Jeg er flytende i norsk! - Ikke jeg, men jeg skal ta ta norskprøve 3 snart! © GettyImages

Hvordan innvandrere til Norge kan integreres bedre, er et viktig spørsmål i denne valgkampen, slik det har vært i de fleste valgkamper de siste tiårene.

Det har etter hvert blitt større enighet om hva som er viktig i integreringsarbeidet. Å integrere betyr i utgangspunktet å innpasse noe i en større helhet, i denne sammenhengen å gjøre innvandrere og deres barn til en del av den større helheten som er det norske samfunnet. Som en overordnet idé er det en fornuftig innstilling, men når integrering diskuteres i valgkampen og ellers, er det viktig å huske at samfunnet i seg selv er lite helhetlig. Det består av ulike mennesker med ulike verdier og mål. Det er også delt opp i sfærer, og vi forholder oss på ulike måter avhengig av om vi deltar i arbeidslivet, familielivet eller, for eksempel, i breddefotballen.

Derfor kan innvandrere (eller andre) vanskelig ”integreres” på alle områder. Vi bør velge ut noen deler av samfunnslivet som viktigst å konsentrere seg om.

For de fleste er nok forholdet til familien og andre mennesker det viktigste. Denne samfunnssfæren er imidlertid i mindre grad viktig for integreringen. Familielivet bør i størst mulig grad holdes utenfor det politikerne bryr seg med. På samme måte er spørsmål som hva innvandrere har på seg, hvilken religion de tror på, eller hvor ofte de går i teater, noe som i hovedsak bør være lite relevant for den politiske debatten.

Men noen få andre områder er viktige. Viktigst er nok deltakelse i arbeid. Samfunnet er bygget på at vi først og fremst sikrer oss selv og våre levekår gjennom egen inntekt, og at vi gjennom det offentlige tar oss av oppgaver ved hjelp av skatteinntektene som dannes av arbeidsinnsats. Ikke alle kan arbeide, men arbeidsdeltakelsen i et land sier noe om kvaliteten på samfunnsmodellen, utdanningssystemet, omstillingsevnen og likestillingen. De offentlige utredningene som har sett på innvandring og integrering, har konkludert med at innvandrernes sysselsetting bør være tilnærmet lik resten av befolkningens for at integreringen skal være vellykket og velferdsstaten bærekraftig.

De som er i arbeid, har (eller tilegner seg) kunnskap, tilpasningsevne og språkferdigheter. De lærer det norske samfunnets verdier å kjenne, og får større muligheter til å oppfylle egne mål, til å gi sine barn gode levekår og nye muligheter, og å sikre sin egen fremtid. Derfor er det positivt at det nå, til tross for at det fortsatt finnes mange eksempler på det motsatte, oftere diskuteres hvordan vi får innvandrere i arbeid, enn hva de har på seg eller spiser.

For: I et liberalt samfunn må mange av samfunnets sfærer være private. Vi kan ha meninger om det som skjer der, men vi behøver ikke nødvendigvis forsøke å påvirke det gjennom politiske tiltak. Det er ikke nødvendig at alle tilpasser seg et overordnet mål eller verdisett, så lenge vi tilpasser oss lovene vi kommer frem til gjennom demokratiske prosesser, og mer overordnet rettstaten, det liberale demokratiet og menneskerettighetene. Det er derfor positivt at Regjeringen ikke hørte på det regjeringsoppnevnte Integreringsutvalget, som i sin utredning anbefalte ”lojalitet til felles verdier” som et mål for integreringsarbeidet. I stedet er Regjeringen, på dette punktet, klart liberal: ”Innenfor disse rammene (av menneskerettighetene og demokratiske spilleregler) kan mangfoldet utvikle seg, med rom for ulike tolkninger og prioriteringer av verdier, og med ulike måter å leve på.” På de fleste områder kan vi overlate integreringsarbeidet til det personlige ansvar og sivilsamfunnet.

Når vi holder oss til arbeidsdeltakelse er det, til tross for forskjeller og utfordringer, klare tegn til at integreringen i Norge går nokså bra. Innvandrere har lavere sysselsetting enn befolkningen for øvrig, men det er delvis fordi nordmenn for tiden har verdens høyeste arbeidsdeltakelse. Sysselsettingen blant innvandrere er høyere i Norge enn i noe annet OECD-land. Faktisk har innvandrere i Norge høyere sysselsetting enn hele befolkningen i de fleste rike land. Hadde innvandrerbefolkningen vært et eget land, ville sysselsettingen vært omtrent på finsk nivå.

Forskjellene og utfordringene ligger i at mens arbeidsinnvandrere i stor grad er i arbeid, er det vanskeligere å integrere flyktninger og asylsøkere, som Norge tradisjonelt har tatt i mot langt flere av, i arbeidslivet. Løsningen kan være å gjøre det enklere å la mennesker som mangler dokumentasjon på erfaring, utdanning og språk få forsøke seg. Det kan man gjøre for eksempel ved i større grad å tillate midlertidige ansettelser, slik at terskelen inn i den første jobben blir lavere, eller ved  oftere å gi lønnstilskudd til arbeidssøkende som sliter med å komme i arbeid. Det vil hjelpe både innvandrere og andre som i dag ikke deltar i arbeidslivet.

For å oppnå god integrering, må politikerne konsentrere seg om det de kan og bør påvirke, først og fremst arbeidsdeltakelsen. Får man flest mulig innvandrere i arbeid, vil det også bli lettere for innvandrerne å delta i andre deler av samfunnslivet, fordi arbeidet er grunnlaget for blant annet språk, trygghet og velferd.

 

Categories :★★★★, integrering

Tags: ,


The Extremes of Good and Evil

lorum” (The Extremes of Good and Evil) by Cicero, written in 45 BC. This book is a treatise on the theory of ethics, very popular during the Renaissance. The first line of Lorem Ipsum, “Lorem ipsum dolor sit amet..”, comes from a line in section 1.10.32.

Latin professor at Hampden-Sydney College in Virginia, looked up one of the more obscure Latin words, consectetur, from a Lorem Ipsum passage, and going through the cites of the word in classical literature, discovered the undoubtable source. Lorem Ipsum comes from sections 1.10.32 and 1.10.33 of “de Finibus Bonorum et Malorum” (The Extremes of Good and Evil) by Cicero, written in 45 BC. This book is a treatise on the theory of ethics, very popular during the Renaissance. The first line of Lorem Ipsum, “Lorem ipsum dolor sit amet..”, comes from a line in section 1.10.32.

Categories :, grammatikk

Tags:


week 2

May 24, 2016

WAY AEMN SDBFgjkasbmndb j sbfmnsbfm

Categories :Article List

Week 1

week shjfkjsfhsd

Categories :Article List

Latin professor at Hampden-Sydney College in Virginia

Latin professor at Hampden-Sydney College in Virginia, looked up one of the more obscure Latin words, consectetur, from a Lorem Ipsum passage, and going through the cites of the word in classical literature, discovered the undoubtable source. Lorem Ipsum comes from sections 1.10.32 and 1.10.33 of “de Finibus Bonorum et Malorum” (The Extremes of Good and Evil) by Cicero, written in 45 BC. This book is a treatise on the theory of ethics, very popular during the Renaissance. The first line of Lorem Ipsum, “Lorem ipsum dolor sit amet..”, comes from a line in section 1.10.32.

Latin professor at Hampden-Sydney College in Virginia, looked up one of the more obscure Latin words, consectetur, from a Lorem Ipsum passage, and going through the cites of the word in classical literature, discovered the undoubtable source. Lorem Ipsum comes from sections 1.10.32 and 1.10.33 of “de Finibus Bonorum et Malorum” (The Extremes of Good and Evil) by Cicero, written in 45 BC. This book is a treatise on the theory of ethics, very popular during the Renaissance. The first line of Lorem Ipsum, “Lorem ipsum dolor sit amet..”, comes from a line in section 1.10.32.

Categories :, grammatikk

Where does it come from?

May 21, 2016

Contrary to popular belief, Lorem Ipsum is not simply random text. It has roots in a piece of classical Latin literature from 45 BC, making it over 2000 years old. Richard McClintock, a Latin professor at Hampden-Sydney College in Virginia, looked up one of the more obscure Latin words, consectetur, from a Lorem Ipsum passage, and going through the cites of the word in classical literature, discovered the undoubtable source. Lorem Ipsum comes from sections 1.10.32 and 1.10.33 of “de Finibus Bonorum et Malorum” (The Extremes of Good and Evil) by Cicero, written in 45 BC. This book is a treatise on the theory of ethics, very popular during the Renaissance. The first line of Lorem Ipsum, “Lorem ipsum dolor sit amet..”, comes from a line in section 1.10.32.

Categories :★★, World News

What is Lorem Ipsum?

Lorem Ipsum is simply dummy text of the printing and typesetting industry. Lorem Ipsum has been the industry’s standard dummy text ever since the 1500s, when an unknown printer took a galley of type and scrambled it to make a type specimen book.

It has survived not only five centuries, but also the leap into electronic typesetting, remaining essentially unchanged. It was popularised in the 1960s with the release of Letraset sheets containing Lorem Ipsum passages, and more recently with desktop publishing software like Aldus PageMaker including versions of Lorem Ipsum.

Categories :★★★, Sports

Tags:


Why do we use it?

May 19, 2016

It is a long established fact that a reader will be distracted by the readable content of a page when looking at its layout. The point of using Lorem Ipsum is that it has a more-or-less normal distribution of letters, as opposed to using ‘Content here, content here’, making it look like readable English. Many desktop publishing packages and web page editors now use Lorem Ipsum as their default model text, and a search for ‘lorem ipsum’ will uncover many web sites still in their infancy. Various versions have evolved over the years, sometimes by accident, sometimes on purpose (injected humour and the like).

Categories :★★★★, Entertainment & Lifestyle

Tags:


Find Your Private English Tutor Now